Steder med tundraklima: Kaldt, treløst og vindutsatt
Tundraklimaet, klassifisert som ET i Köppensystemet, er en undergruppe av polarklima der minst én måned har en gjennomsnittstemperatur over 0 °C (32 °F), men ingen måned overstiger 10 °C (50 °F). Dette skaper et goldt, treløst landskap dominert av mose, lav og dvergbusker. Det forekommer i høye breddegrader: Arktiske kyster i Alaska, Canada, Grønland, Skandinavia og Sibir, samt i høytliggende områder som Det tibetanske platå og Andesfjellene. Vintrene er bitende kalde, med gjennomsnittstemperaturer ofte under -20 °C (-4 °F), mens somrene er korte og kjølige, sjelden over 10 °C. Nedbøren er lav – vanligvis 150–350 mm (6–14 tommer) årlig – men permafrost hindrer drenering, noe som skaper myrlendte forhold om sommeren. Tundraen føles som en konstant kamp mellom bitende kulde og flyktig mildhet, der livet klamrer seg til et smalt sesongvindu.
Top cities in this climate
About Tundra climate
Köppensymbolet ET står for Tundra, avledet fra det finske ordet 'tunturi' som betyr treløs ås. Hoveddiagnosekriteriet er at gjennomsnittstemperaturen i den varmeste måneden ligger mellom 0 °C og 10 °C. Denne terskelen definerer grensen mellom tundra og isklima (EF), der ingen måned har gjennomsnitt over 0 °C. I motsetning til boreale klima (D) mangler tundra en egentlig vekstsesong fordi temperaturen aldri når 10 °C som kreves for trevekst. Permafrost – permanent frossen grunn – ligger under store deler av tundraen, og tiner bare i overflatelaget om sommeren. Dette skaper et ugjennomtrengelig lag som metter jorden, og fører til karakteristiske mønstre som iskiler og polygonjord.
Årstidene er ekstreme. Vinteren varer åtte til ti måneder, med temperaturer som synker til -30 °C til -50 °C på høyere breddegrader. I Barrow (Utqiaġvik), Alaska, forsvinner solen i over to måneder, og gjennomsnittstemperaturen i februar ligger nær -27 °C. Vår og høst er korte overgangsperioder. Sommeren er et kort utbrudd av nesten kontinuerlig dagslys – midnattssolen – som varer 6 til 10 uker. Til tross for lave maksimumstemperaturer (5–10 °C) muliggjør den konstante solstrålingen rask plantevekst. Nedbøren er sparsom, typisk 200–400 mm per år, og kommer for det meste som snø om vinteren. Sommerregn kan imidlertid forekomme; for eksempel får Longyearbyen på Svalbard omtrent 200 mm årlig, med juli som den våteste måneden med 25–30 mm.
Å besøke tundraen krever seriøst utstyr. For sommeren (juni–august) pakk isolerte vanntette støvler, termolag, en vindtett jakke og en varm lue – selv i juli kan vindavkjøling falle under 0 °C. Insektmiddel er essensielt på grunn av uendelige mygg. Vinterbesøk krever ekspedisjonsklær: tunge dunparkaser, ansiktsmasker og votter klassifisert for -40 °C. Den beste tiden å reise er slutten av juni til begynnelsen av august, når temperaturene er høyest, dyrelivet er aktivt, og mange forskningsstasjoner er åpne. Tilgjengeligheten er imidlertid begrenset – de fleste tundraområder mangler veier og nås med charterfly eller isbrytere. Vær forberedt på plutselige værskifter og reis alltid med en guide som kjenner polare forhold.
Bemerkelsesverdige tundrabyer inkluderer Murmansk, Russland (69°N), verdens største by nord for polarsirkelen, med juligjennomsnitt rundt 12 °C – akkurat over 10 °C-grensen, noe som plasserer den på grensen til subarktisk. Derimot har Nuuk, Grønland (64°N) et juligjennomsnitt på 8 °C, klart ET. Øygruppen Svalbard, med Longyearbyen, opplever en mildere tundra på grunn av Golfstrømmen, med vintergjennomsnitt rundt -14 °C i stedet for -30 °C. Alpin tundra, som på toppen av Mount Washington, New Hampshire (1916 m), viser lignende mønstre, men med sterkere solstråling og tynnere luft. Disse variasjonene illustrerer hvordan breddegrad og havstrømmer modulerer tundraopplevelsen, fra kysttåke til innlandets kalde ørkener.
Ofte stilte spørsmål
Hvor forekommer tundraklima?
Tundraklima finnes langs arktiske kystlinjer i Nord-Amerika og Eurasia, på høye breddegrader som Grønland og Svalbard, og i høye høyder i fjell som Rocky Mountains, Andes og Himalaya. Det krever at gjennomsnittstemperaturen i den varmeste måneden er mellom 0 °C og 10 °C.
Hva er forskjellen mellom tundra (ET) og isklima (EF)?
Hovedforskjellen er temperaturen i den varmeste måneden. I tundra (ET) har minst én måned en gjennomsnittstemperatur over 0 °C, noe som tillater noe vegetasjon og overflatesmelting. I isklima (EF) har alle måneder gjennomsnitt under 0 °C, noe som betyr permanent is- og snødekke uten biologisk aktivitet.
Er tundraen et godt sted å besøke?
Ja, for eventyrlystne reisende som søker ensomhet, unikt dyreliv (rein, fjellrev, lundefugl) og dramatiske landskap. Sommeren byr på 24-timers dagslys og moderate temperaturer, men fasilitetene er sparsomme. Vinteren er ekstremt hard og best overlatt til polarekspedisjoner.
Regner det på tundraen?
Nedbøren er lav – vanligvis 150–350 mm per år – og kommer for det meste som snø. Men i den korte sommeren er regn vanlig i kystnær tundra, med månedlige totalsummer på 20–40 mm. Det meste av bakken forblir vannmettet på grunn av permafrost som hindrer drenering.
Hvilke planter og dyr lever på tundraen?
Vegetasjonen er begrenset til lavtvoksende planter som mose, lav, gress og dvergbusker. Trær mangler på grunn av kalde jordarter og korte vekstsesonger. Dyr inkluderer rein, moskusfe, lemen, fjellhare, snøugle og tallrike trekkfugler om sommeren.
Hvor kaldt blir det på tundraen om vinteren?
Vintertemperaturene varierer med sted: kystnær tundra har gjennomsnitt på -15 °C til -30 °C, mens innlandsområder som Sibir kan falle under -40 °C. Ekstreme lavmål har nådd -50 °C. Kombinert med sterk vind kan vindavkjøling få det til å føles enda kaldere.