Innlandsisklima: De kaldeste stedene på jorden
Innlandsisklima, betegnet EF i Köppen-systemet, er det mest ekstreme av polarklimaene. Det forekommer der gjennomsnittstemperaturen i hver måned er under frysepunktet – nærmere bestemt under 0°C. Dette klimaet dominerer det indre av Grønland og det meste av Antarktis, samt isolerte høyfjellssoner på andre kontinenter. Dette er de kaldeste og mest ugjestmilde områdene på planeten, med permanente iskapper som dekker landet. Det finnes ingen egentlig sommer; det som passerer for den varmeste måneden holder seg fortsatt godt under frysepunktet. Vintrene er mørke, lange og ubarmhjertig kalde, med temperaturer som ofte synker under −50°C. Nedbøren er sparsom, vanligvis under 250 mm per år, for det meste som snø som samler seg, men sjelden smelter. Resultatet er en dyp, uforsonlig innlandsis som kan være flere tusen meter tykk.
Beste byer i dette klimaet
Om Ice Cap klima
I Köppen-klassifiseringen krever innlandsisklima (EF) at middeltemperaturen for den varmeste måneden er ≤0°C. Dette ene kriteriet skiller det fra tundraklima (ET), der minst én måned har en gjennomsnittstemperatur mellom 0°C og 10°C. «F» står for «Frost», som indikerer året rundt frysepunktet. I praksis stiger selv de varmeste dagene i et innlandsisklima sjelden over −5°C, og årlig middeltemperatur ligger ofte mellom −15°C og −55°C. Nedbøren er ekstremt lav – typisk 50–200 mm per år – fordi den kalde luften holder lite fuktighet. Det meste kommer som fin snø eller iskrystaller, og det lille som faller blir liggende fast i iskappen. Sterke katabatiske vinder kan føre til snøstormlignende forhold selv uten nysnø, noe som reduserer sikten kraftig.
Årstidsvariasjon i temperatur finnes, men er dempet sammenlignet med andre klima. I Antarktis’ indre, som ved Vostok-stasjonen (høyde 3 488 m), er gjennomsnittlig maksimum i den varmeste måneden (desember) omtrent −32°C, mens gjennomsnittlig minimum i juli (den kaldeste måneden) kan nå −68°C. Kystnære innlandsissområder, som rundt McMurdo-stasjonen i Antarktis, er noe mildere: sommermaksimum rundt −5°C og vinterminimum rundt −30°C. Grønlands toppunkt opplever lignende ekstremer, med juligjennomsnitt nær −12°C og februargjennomsnitt nær −47°C. Det er ingen markert nedbørsesong – hver måned er tørr – men sommeren gir ofte litt mer skydekke og lett snøfall. Solen imidlertid oppfører seg dramatisk: om sommeren har området 24 timer dagslys; om vinteren 24 timer mørke.
Å besøke et innlandsisklima er en ekstrem bestrebelse som krever spesialisert utstyr. Viktige ting inkluderer et flerlags klessystem: et fukttransporterende innerste lag, et isolerende mellomlag (fleece eller dun), og et vindtett, isolert ytterlag. En finlandshette, briller og tykke votter er påkrevd for å unngå frostskader. Fottøy må være isolert, vanntett og dimensjonert for temperaturer under −40°C. Den beste (og eneste mulige) tiden å besøke på er under den lokale sommeren, omtrent november til februar i Antarktis og mai til august på Grønland, når dagslyset er konstant og temperaturene er «minst alvorlige». Selv da er turene begrenset til forskningsstasjoner, guidede ekspedisjoner eller flyreiser over iskappen. Kommersiell turisme til Antarktis’ indre er sjelden og dyr; de fleste besøkende holder seg ved kysten. For de virkelig eventyrlystne tilbyr et besøk til Sydpolen (Amundsen–Scott-stasjonen) i desember temperaturer rundt −25°C, men betydelig vindavkjøling.
Bemerkelsesverdig nok finnes det ingen permanente byer i et innlandsisklima – bare forskningsstasjoner. Den mest kjente er McMurdo-stasjonen (Antarktis), den største bosetningen på kontinentet, med omtrent 1 000 mennesker om sommeren. Klimaet der er overgangs mellom EF og ET, med jangjennomsnitt nær −1°C, men det klassifiseres ofte som EF fordi gjennomsnittet av den varmeste måneden er på eller rett under 0°C. Vostok-stasjonen er langt kaldere: den kaldeste temperaturen som noen gang er målt på jorden, −89,2°C, ble målt der. På Grønland opplever toppen av iskappen (Summit Camp) lignende ekstremer, med juligjennomsnitt nær −12°C. Disse stasjonene opplever innlandsisens fulle kraft: hylende vind, hvitt utsyn og et surrealistisk, stille landskap av hvitt. Til tross for motgangen tiltrekker luftens klarhet, snøens renhet og den enorme isens skjønnhet forskere og en håndfull turister.
Ofte stilte spørsmål
Hva er innlandsisklima?
Innlandsisklima (Köppen EF) er det kaldeste klimaet på jorden, der hver måned har en gjennomsnittstemperatur under 0°C. Det forekommer over Grønlands- og Antarktis' iskapper og på noen få høye fjelltopper. Nedbøren er svært lav, og landskapet er dekket av permanent is.
Hvor forekommer innlandsisklima?
Det dominerer Antarktis, indre deler av Grønland og høytliggende områder som toppene av Himalaya eller Andesfjellene. Kystområder i Antarktis kan ha tundraklima, men innlandet er innlandsis. Grønlands indre, i høyder over 2 000 meter, er også EF.
Hvordan er temperaturen i et innlandsisklima?
Ekstremt kaldt hele året. Den varmeste måneden har et gjennomsnitt under 0°C, og vinterminimum kan synke under −70°C. Ved Vostok-stasjonen er middeltemperaturen for den kaldeste måneden omtrent −68°C, og for den varmeste måneden −32°C. På Grønlands toppunkt er juligjennomsnittet −12°C, februargjennomsnittet −47°C.
Snør det noen gang i et innlandsisklima?
Ja, men svært lite. Total årlig nedbør er vanligvis under 250 mm, mesteparten som snø. Fordi luften er så kald og tørr, akkumuleres snøen gradvis. Det regner aldri, da temperaturene alltid er under frysepunktet.
Kan folk bo i et innlandsisklima?
Det finnes ingen permanente bosetninger, bare forskningsstasjoner. Forskere og støttepersonell bor der midlertidig, ofte i ett eller to år. Den ekstreme kulden, isolasjonen og logistiske utfordringer gjør langtidsopphold umulig uten moderne infrastruktur.
Når er den beste tiden å besøke innlandsisen?
Den lokale sommeren, når det er 24 timer dagslys og litt mildere temperaturer. For Antarktis er det november til februar; for Grønland, mai til august. Selv da holder temperaturene seg under frysepunktet, og turer krever nøye planlegging og spesialisert utstyr.